Christian Tybring-Gjedde er friskmeldt

Ytringens pris

Publisert: 17.jan. 2012

Ytringens pris

I Norge finnes en tung overfladisk påtvunget konsensus. En konform ramme som huser alle godkjente synspunkter. Rammens ytterpunkter settes av dem som har makt og mulighet til å refse og belønne. Slike synspunkter blir gjerne kalt politisk korrekte. Dette er synspunkter som oppfattes som moralsk overlegne, og som derfor ikke trenger å bli underlagt samme grundige analyse uansett hvor mange logiske brister som påvises. Sinnelagsetikken har forkjørsrett for konsekvensetikk.

Hyller de meningsløse

Norge er også et land som hyller de meningsløse. Et land som utad påberoper seg nær sagt ubegrenset ytringsfrihet, men som samtidig massivt og kollektivt slakter enhver betraktning utenfor rammen, uansett hvor velformulert, fornuftig og logisk den blir presentert. Dissidentens ord og tanker får straks merkelapper påklistret, og absolutt ingen av dem som refser og belønner våger å gi dissidenten sin støtte. Man velger medlemskap i de sobre salongene fremfor å stå på fornuften og sannhetens barrikade.

En sjelden gang blir resultatet av denne konformiteten så overveldende og tydelig at selv enkelte av dem som er innenfor tør å reagere. Utvisning av slik raus humanisme overfor en dissident blir uttrykt med alle mulige slags forbehold naturligvis, og kommentatoren må på generelt grunnlag understreke at han tar fullstendig avstand fra dissidentens politiske ståsted og oppfatninger. Et slikt avvik fra konformiteten går allikevel ikke upåaktet hen hos de øvrige refserne.

Enfoldighet

Vi har alle et behov for å høre til. Ikke minst gjelder det de som refser og belønner. De har utpekt seg selv til å være normgivende. De passer på hverandre og de passer på oss alle, og det minste avvik blir straks rapportert i nærmeste leder eller kommentarspalte. Skulle en dissident uttrykke skepsis eller påpeke inkonsekvens ved eksempelvis handlingsregelen, bistandspolitikken, klimapolitikken eller innvandringspolitikken, eller enda verre; forlange et konsekvent og kompromissløst forhold til våre frihetsverdier, ja, da er de der alle sammen, i all sin enfoldighet.

Dissidenter blir ofte beskrevet som ytterliggående eller ekstreme. Og underforstått litt enkle. Hensikten med slike merkelapper er at journalisten raskt får poengtert at innholdet i det som omtales ikke har refserens støtte, og av den grunn ei heller burde møte forståelse eller støtte hos leserne. Skriver eksempelvis dissidenten at islamske sharialover er barbariske og bryter med våre frihetsverdier, eller påpeker det faktum at dagens innvandringspolitikk vil gjøre etniske nordmenn i mindretall i Oslo løpet av 10–15 år, da viser refserne ingen nåde.

Budbringeren stigmatiseres

Da spiller det ingen rolle hvorvidt dissidenten kan vise til eksempler, utredninger og bunnsolide fremskrivninger. Slike synspunkter er automatisk utenfor rammen, og må for konformitetens skyld umiddelbart avvises og budbringeren stigmatiseres. At synspunktene dissidenten fremfører harmoniserer med utviklingen folk flest opplever i sine nærområder, blir ignorert. Refserne bor naturligvis ikke i slike områder og de vil selvsagt aldri finne på å sende sine barn på skoler som representerer det mangfoldet de selv hyller.

Til tross for svært mange medieflater, er det som oftest bare nyanseforskjeller mellom de meningene som presenteres. Mediene bruker mye spalteplass og tid på egne kommentarer og betraktninger, men journalister og redaktørers politiske slagside gjør dessverre meningsrommet enda smalere. Ønsket om å være innenfor, disiplinerer så sterkt at konformiteten blir nærmest total. Dessverre er den ytterste form for konformitet diktaturet.

Vedvarende mobbing

Ytringsfriheten sikrer dissidenten mulighet til å gi uttrykk for synspunkter som går på tvers av den uprovoserende og behagelige konsensus. Ytringsfrihetens garantier går imidlertid utover dette. Ytringsfrihet inkluderer også retten til fravær fra medienes kollektive og vedvarende mobbing og stigmatisering. Men, dessverre så gjør refsernes udemokratiske kamp mot meningspluralisme, ytringsfriheten til et begrep uten reelt innhold. Også dissidenter lever et liv utenfor avisspaltene, og hvorfor skulle dissidenten akseptere å bli refsernes verbale leketøy og prygelknabe, når en slik stigmatisering blir en belastning for familien, sosiale aktiviteter og en potensiell hemsko for yrkeskarrieren?

Vil bli avslørt

Tiden er allikevel i ferd å løpe ifra refserne. Utviklingen innenfor en rekke områder sørger for at all deres arroganse og nedlatenhet blir avslørt. De har tatt feil i mangt. Det gjenstår å se hvem av dem som har moralsk ryggrad til å forlate den sosiale tryggheten som konformiteten representerer.

Muslimsk kvinne. Spaghetti og niqab. Stakkar.

Kåret til verdens beste by for homofile

Det er ikke mange mil mellom Gaza by og Tel Aviv, men det er mange mil i liberale og tolerante holdninger. Mens fundamentalistene i Hamas vil ha dødsstraff for homofil praksis er Tel Aviv kåret til verdens beste by for homofile av nettstedet gaycities.com. En avstemning blant leserne ga en suveren seier til Tel Aviv. Hele 43 % av leserne hadde Tel Aviv som favorittby.

Den israelsk byen har tidliger skåret høyt på oversikter over verdens beste festbyer og verdens beste strandbyer, skriver miff.no.

Tel Aviv er kjent også internt i Israel som en festby som aldri sover. Mange vet at Tel Aviv er en populær by for homoseksuelle, både for israelere og for turister. De siste årene har Tel Aviv gjennomført flere internasjonale kampanjer for å spre sitt rykte som globalt senter for homoseksuelle. Denne strategien har tydeligvis lykkes, konstaterer nettstedet til Med Israel for Fred.

Natteliv, beste mat og beste by å bosette seg i var blant kategoriene i konkurransen på gaycities.com. Folk fra hele verden deltok og stemte via internett på sine favorittsteder. Den gjeveste tittelen var selvfølgelig beste by. I denne kategorien fikk Tel Aviv hele 43 prosent av stemmene, mens neste by på listen, New York fikk 14 prosent. Toronto fikk 7 prosent og lenger ned på listen stod blant annet Madrid og London.

Tel Aviv har lenge vært kjent som den mest homoseksuell-vennlige byen i Midtøsten. Israels lover og atmosfære for homoseksuelle står i sterk kontrast til nabolandene, hvor homoseksuelle blir systematisk undertrykt, forfulgt og truet med dødsstraff. Også sammenlignet med vestlige land, er Israel blant de mest progressive når det gjelder lovgivning og rettigheter for homoseksuelle, skriver Miff.no.

I Israel kan homoseksuelle adoptere barn, de kan arve hverandre og likekjønnsekteskap fra utlandet (fordi det ikke finnes mulighet for å gifte seg borgerlig i Israel) anerkjennes i Israel. Det er også full likestilling for homoseksuelle når det gjelder deltagelse i militæret og på arbeidsplassen. Det homoseksuelle miljøet i Israel har gått fra å være marginalisert til å bli en mer og mer akseptert og anerkjent del av israelsk liv, alt med sentrum i byen Tel Aviv.

Tel Aviv Pridefestival i 2011 tiltrakk seg mer enn 100.000 mennesker forteller det israelske utenriksdepartementet. Mange av dem var turister som feiret sammen med lokale innbyggere fra hele Israel. Kåringen som beste reisedestinasjon for homoseksuelle gjør at Tel Aviv nok kan forvente seg et enda høyere antall tilreisende til Pridefestivalen i 2012, skriver miff.no.

I august i fjor ble både Jerusalem og Tel Aviv plassert blant de tre beste byene i Afrika og Midt Østen-regionen å besøke, ifølge en meningsmåling tatt av det New York-baserte magasinet Travel + Leisure. Cape Town ble rangert av leserne som nr. 1 turistmål i Midtøsten og Afrika kategorien, med Jerusalem og Tel Aviv tett bak. Leserne valgte sine favorittbyer basert på en rekke kriterier, blant annet kultur, sightseeing, mat og restauranter, reisekostnader og selvfølgelig shopping.

I mai i fjor kåret HotelsCombined.com, en ledende søkemotor for hoteller og hotellpriser, Tel Aviv til en av verdens ti beste sommerfestbyer. Tel Aviv ble plassert som nummer ni på listen, og blir beskrevet som en hjemby for noen av de “hotteste” nattklubbene i Midt-Østen, ifølge Ynet News.

Nettstedet ga Tel Aviv kallenavnet “byen som aldri stopper”, og skrev at Tel Aviv er en dampende nattlig lekeplass, ikke for svak til hjertet. Nettstedet vektla at Tel Aviv er en by med mange strandfester, underjordiske klubber og bartendere som er sagt å være “notorisk sjenerøse med alkoholporsjonene.

I Lonely Planets Best in Travel 2011 ble Tel Aviv plassert på tredje plass over anbefalte byer for festglade ungdommer, skrev nettstedet Din Side. Bare New York og Tanger i Marokko, ble plassert foran den israelske storbyen som spennende reisemål. Lonely Planet karakteriserer Tel Aviv som en moderne ”Sin City” ved sjøen.

Tel Aviv er Israels festby. Her bor det mange studenter, noe som gjør nattelivet livlig, og byen er også svært homovennlig. Bare pass på at du ikke har noen stempler fra muslimske land i passet ditt når du skal reise hit, for da kan passkontrolløren oppføre seg lite vennlig,” skrev Lonely Planet.

Kilde

Rekordimport av israelske varer

Aldri tidligere har Norge kjøpt så mye varer fra Israel som i fjor. Importen ble på 722 millioner kroner, som er 69 millioner høyere enn året før. «Jeg er ikke overrasket over disse tallene. Hovedårsaken skyldes enkelt og greit at vi trenger elektriske komponenter, og de lages i stor grad i Israel», sier økonomiprofessor Ola H. Grytten i en kommentar til Dagen. Den tidligere bestenoteringen for norsk import fra Israel var på 707,3 millioner kroner i 2008.

De foreløpige tallene for norsk utenrikshandel i 2011 som Dagen har innhentet fra Statistisk sentralbyrå, viser også at Norge har importert grønnsaker og frukt fra Israel for 137 millioner kroner. Dette er en økning på 3 millioner i forhold til året før. Det er nettopp i denne varegruppen at en boikott av israelske varer har vært mest intens fra venstresiden.

«Boikotten av israelske varer har aldri vært vellykket. I tillegg har den i stor grad vært rettet mot grønnsaker og frukt», sier Ola H. Grytten til Dagen. Når det gjelder tallene for eksport, så solgte Norge varer til Israel for 622 millioner i fjor, og det var en økning på 5,7 prosent

Nestlederen for Demokratene i Bergen, Jan-Ove Fromreide, har denne kommentaren:

«Demokratene registrerer med stor glede at det norske folk ikke er i samsvar med regjeringen i spørsmålet om handel med Israel. Vi vet at SV samt venstresiden i Ap flere ganger har gått ut og oppfordret det norske folk til å boikotte jødiske varer. Nå har de fått svaret; Aldri tidligere har Norge kjøpt så mye varer fra Israel som i fjor!

Statistisksentralbyrå opplyser at importen fra Israel ble på 722 millioner kroner, som er 69 millioner høyere enn året før. Alle kriterier viser at handelen med Israel bare vil fortsette å øke. Hovedårsaken skyldes enkelt og greit at vi trenger elektroniske komponenter, og den beste kvaliteten finnes i Israel. Også importen av grønnsaker og frukt har økt. Dette forteller oss at boikotten av israelske varer har vært en fiasko. Vi handler de varene vi mener er best uavhengig av venstresidens propaganda mot jødiske varer.

Dette viser at Israel har gode produkter som vi har brukt for. Spørsmålet til Palestinakomiteen, SV, og den øvrige venstreside må bli; Hvordan skulle vi klart oss uten mobiltelefoner og datamaskiner med israelske komponenter – eller holdt liv i oss på sykehuset uten deres teknikk? Jeg har følgende oppfordring til venstresiden: Spis en Jaffa appelsin og revurder boikotten av israelske varer!»
kilde

Sensur og propaganda i norsk skole

Av Tore Kvæven

Cirka 1 million europeiske slaver døde eller ble drept i muslimsk slaveri i Nord-Afrika. Deriblandt 3- 4000 nordmenn. Er det tilfeldig at dette er et ikke-tema i norsk skole?

Sensur og propaganda i norsk skule

For litt over et år sidan, etter en mindre øyeskade og en natt på sykehus, ble jeg kjørt hjem fra Stavanger av en palestinsk drosjesjåfør opprinnelig fra Gaza. Halvannan times biltur medførte diverse diskusjoner. Blant annet om Hitler-Tysklands jøde-utrydding. Sjåføren påstod at konsentrasjonsleirene var en løgn diktet sammen av jødene og europeiske støttespillere, og at det ikke finns bevis for massakrene. Mine argument gjorde lite inntrykk og jeg tenkte for meg selv at mannen trolig var offer for politisk propaganda, sannsynligvis fra ung alder. Jeg antok at det palestinske skolesystemet og lærebøkene på Gaza-stripen ikke er nøytrale i sin dekning av jødene sin historie.

Her kan jeg sjølvsagt ta feil. Jeg har svært lite kjennskap til lærebøker og pensum på Gaza-stripa. Men i alle tilfelle var inntrykket at mannen verkelig trodde på det han sa.
En annen debatt jeg kom borti følgte lignende linjer. Her var imidlertid temaet slaveri, og mine meningsmotstandere var etnisk norske. Min påstand at muslimene i middelalderen drev med hvitt slaveri og at de faktisk hentet flere hvite slaver fra Europa (i overkant av 1 million) enn antallet afrikanske slaver fraktet til USA (i underkant av en million) ble møtt med vantro. Heller ikke påstanden at muslimene sin slavehandel fra Afrika til Asia var større enn den totale europeeiske slavehandelen fra Afrika til Amerika ble akseptert. Slike opplysninger var så grunnleggende på kollisjonskurs med det mine norske venner kjente til, at de var uvillige til å tro på de. Som palestineren. Og som hans meninger sannsynligvis er et resultat av propaganda i hans samfunn og skolevesen, mistenker jeg at mange nordmenns kunnskaper er et resultat av politisk tilpasset tankegods fra norsk skule og norsk samfunn.

I læreboka Midgard 6, samfunnsfag for barnetrinnet står: ”Når massemedia blir brukte til å styre meningane til folk i ei bestemt retning, kallar vi det propaganda. … propaganda har som mål å påverke meningane til folk. Sensur og propaganda er typiske for land med diktatur.”

Dette er utvilsomt rett. Men etter 10 år som lærer stiller jeg spørsmålet om det ikke også burde stått; ”Men også det norske skolesystemet er påvirket av propaganda. Denne boken et godt eksempel på det.”?

Et annet eksempel: Som lærer for 6.- 7. klasse i samfunnsfag underviste jeg sist skoleår om middelalderen i Europa. Et av kapitlene i nevnte lærebok omhandler muslimene sin kolonisering av Spania og Portugal, år 711 til 1492. I boken blir perioden framstilt som et stort framskritt for området og som en svært god hendelse. Alt som blir skildret har positiv undertone. Enkelte korte sitat fra læreboken:
_”effektive vanningssystem”, ”nye frukter og grønnsaker”, ”kunnskapen om hvordan de praktfulle silkestoffene kunne lages”, ”den flotte araberhesten”, ”både de kristne og jødene…. fikk dyrke religionen sin i fred”, ”god kontakt mellom de kristne, jødene og muslimene”, ”mange som gikk over til islam”, ”i byen (Cordoba) var det strålende palass med hager og fontener, moskeer og offentlige bad”, ”om natten var byen opplyst av lykter”, ”lærelystne fra både Europa og det arabiske riket”, ”i Andalucia var det vanlig at innbyggerne kunne lese og skrive. I resten av Europa var det få som mestret disse ferdighetene.” ”bøndene fikk to til tre store avlinger i året”, ”store hager med frukt og grønnsaker lå rundt byene”. _

Det heter videre at muslimene dekorerte ”bygninger og rom med de mest fantastiske mønster og dikt eller sitat fra Koranen.” Og til slutt, etter at de Kristne på 1400-talet ”erobret” (legg merke til ordbruken) Granada, står det følgende: ”Men alt araberne hadde ført med jeg til Europa, lever videre i den europeiske kulturen.”

Lista med positivt ladede ord fra dette kapittelet er lang, mens ingenting av negativ karakter er nevnt. Ingenting om kulturen før den arabiske koloniseringen, ingenting om de som falt under erobringen, og ingenting negativt vedrørende forholdene for de innfødte under Cordoba-kaliftatet.

Nå var neppe den muslimske erobringen og koloniseringen av Spania og Portugal verre enn gjennomsnittet av koloniseringer gjennom historien. Men det er heller ikke sikkert den var bedre. Enkelte av overgrepene muslimene her stod bak var følgende:

-Sultan abd Allah av Granada beskriver i sine krøniker hvordan muslimene i år 1066 drepte hver jøde i Granada. 3 – 4000 jøder ble massakrerte.
-I Cordoba fra 1010 til 1013 ble et stort antal jødar drept av muslimene under leiaren Suleiman. Dei overlevande ble jaga fra byen. Det er mogeljeg at dei endeljege drapstala var fleire tusen.
-I åra 1130 – 1232 utførte dei muslimske Almohadane folkemordliknande overgrep mot både jødisk og kristen befolking i Spania og nord-Afrika. I byen Tlemcen ble alle jødar som ikke omvendte sjeg til islam drept. I Fez og Marrakesh ble muligens så mange som totalt 220 000 jødar og kristne drept i denne perioden. I Sevilla, Cordoba, Jaen og Almeria, alle i Spania, fall alle jødiske samfunn offer for folkemord. Familiar som omvendte sjeg til islam for å unngå å drepast, fekk barna tekne fra sjeg for omplassering.
-Jødar og kristne ble pålagde høgare skattar og hadde innskrenka rettighetar i det juridiske systemet. Det er korrekt at dei fleste kristne og jødar under okkupasjonen omvendte sjeg til islam. Men grunnane var av langt mindre nobel karakter enn skuleboka insinuerar.
-Det er rapportert at ennå i tredje generasjon etter omvendelse til islam ble ”muslimar” av jødisk opphav utsette for overgrep og rasisme.

Men like fullt blir altså denne islamske erobringen framstilt som noe utelukkande positivt. Ofrene for overgrepene synest sensurerte bort.

Kunne den europeiske koloniseringen av t.d. Sør-Afrika, USA eller New Zealand blitt skildret på denne måten? Lange lister med positive ord og vendinger om alt det gode europeerne tok med seg? Om utvikling og sivilisasjon, om medisin og jernbaner, om sykehus, bøker, skolar osv. osv. mens urbefolkingene sine lidelser ikke ble nevnt med et ord? Neppe. Den slags ville blitt regnet som propaganda og som en hån mot alle drept indianere, maorier, svarte afrikanere osv. Norske lærebøker er her svært tydelige: europeernes overgrep og urbefolkingenes lidelser er noe elevene skal få vita om. Noe annet ville vel vært både respektløst og en fortiing av historiske fakta?

Men altså ikke når det var muslimer som var koloniherrer og europeere som ble koloniserte?
Jeg vil påstå at dette langt fra er et enkeltstående eksempel på siling av fakta og ulik vekting basert på etnisitet i norsk skole. Derimot er det symptomatisk for det som synest være politisk motivert vridning av en rad emner innen historie og samfunnsfag. En skal lete svært godt i våre lærebøker for å finne informasjon om overgrep utførte av muslimer. Og ikke bare når det gjelder muslimer, men også når det gjelder de aller fleste folkeslag og religioner som ennå er i eksistens, og som ikke er av vår egen vestlige kultur. Slike overgrep synest konsekvent plukket bort eller forminsket.
Er ikke dette propaganda? (For øvrig et spørsmål jeg skal sende vår undervisningsminister.)

Andre eksempel:

En elev som går ut av den norske grunnskulen kjenner til Ku Klux Klan og de talrike mordene organisasjonen utførte mot de svarte i USA (drapsmennene var hvite), men den samme eleven kjenner ikke til de minst like bestialske og ennå mer tallrike mordene på hvite boer-farmere, inkludert kvinner og barn, i Sør-Afrika etter at demokratiet ble innført i landet. Hvite boer-farmere har i dag verdens høyeste mord-risiko og lever under tilstander som ligner folkemord med en drapsrate fire ganger så høy som for den gjennomsnittelige sør-afrikaner. (Drapsmennene er svarte.)

Likeså vil en elev etter endt grunnskole kjenne til at Norge faktisk var involvert i slavehandelen fra Afrika til Amerika (under dansk styre). Men ikke at mellom 3 – 4000 nordmenn ble tatt som slaver av muslimene i Nord-Afrika mellom år 1600 og 1800, og at de fleste av disse døde eller ble drept som slaver, jfr. Torbjørn Ødjegaard ”Nordiske slaver – afrikanske herrer.”

Eleven kjenner til apartheid og de hvite sin rasisme mot de svarte i Sør-Afrika, men ikke forholdene de koptisk kristne lever under i dagens Egypt.

Han kjenner spanjolene sin nedslakting av indianere i sør- og mellom-Amerika, men vet lite om tyrkerne sitt folkemord mot armenerne på begynnelsen av 1900-talet.

I boka ”Kosmos 9, Samfunnsfag for ungdomtrinnet”, står rasisme nevnt som en av grunnene til den europeiske kolonitiden; ”Mange europeere mente at de var mye bedre enn andre folkeslag”. Dette er sannsynligvis sant, men jeg har ennå til gode å se andre enn hvite mennesker karakteriserte som rasistiske i våre lærebøker. Om det er slik at det har blitt en fordom i vårt samfunn at berre hvite mennesker kan være rasister, er da skolen medskyldig i å bygge opp under denne fordommen? Og er ikke dette i så fall rasisme?

Propaganda i norsk skule er kjennetegnet ved fortiingen av enkelte fakta og overfokusering av andre for å oppnå den ønskede effekt. Denne type propaganda er vanskeligere å avsløre og stille til veggs enn den direkte løgn en finner i diktaturstater. Men er den mer akseptabel?

Nå kan jeg selvsagt ta feil, men jeg vil anta at mange som leser dette, og som deler det norske skolesystemet sitt verdisyn og som har det samme politiske grunnsynet som har formet den norske skolen, stilltiende er innforstått med at den propanganda og sensur jeg her har peikt på ligger som et usynlig slør over deler av det stoffet elevene får seg presenterte innen fagene som her er nevnt. Likevel er det svært få som er kritiske. Tvert imot. De mener stilltiende at denne sensur og propaganda er i ”det godes tjeneste” og derfor bør fortsetta. Er det ikke nettopp det alle propaganda-apparat i verdshistorien har ment?

Proud to be White

I have been wondering about why Whites are racists, and no other race is…

Proud to be White
Michael Richards, better known as Kramer from TVs “Seinfeld” show does make a good point. This was his defense speech in court after making racial comments in his comedy act. He makes some very interesting points….

“There are African Americans, Mexican Americans, Asian Americans, Arab Americans, etc.. And then there are just Americans.

You pass me on the street and sneer in my direction. You call me ‘White boy,’ ‘Cracker,’ ‘Honkey,’ ‘Whitey,’ ‘Caveman’…. and that’s OK..

But when I call you, Ni**er, Coon, Towel Head, Camel Jockey, Beaner, Gook, Paki, or Chink -you call me a racist.

You say that whites commit a lot of violence against you… so why are the ghettos the most dangerous places to live?

You have the United Negro College Fund. Martin Luther King Day.. Black History Month… Cesar Chavez Day. You have Yom Hashoah. You have Ma’uled Al-Nabi.
You have the NAACP. You have BET….

If we had WET (White Entertainment Television), we’d be racists. If we had a White Pride Day, you would call us racists.
If we had White History Month, we’d be racists.
If we had any organization foronly whites to ’advance’OURlives, we’d be racists.

We have a Hispanic Chamber of Commerce, a Black Chamber of Commerce, and then we just have the plain Chamber of Commerce. Wonder who pays for that??

A white woman could not be in the Miss Black American pageant, but any color can be in the Miss America pageant.

If we had a college fund that only gave white students scholarships… You know – we’d be racists.
There are over 60 openly proclaimed Black Colleges in the US .. Yet if there were ‘White Colleges’, that would be a racist college.

In the Million Man March, you believed that you were marching for your race and rights. If we marched for our race and rights, you would call us racists.

You are proud to be black, brown, yellow and orange, and you’re not afraid to announce it. But when we announce our white pride, you call us racists.

You rob us, carjack us, and shoot at us. But, when a white police officer shoots a black gang member or beats up a black drug dealer running from the law and posing a threat to society, you call him a racist.

I am proud…. But you call me a racist.
Why is it that only whites can be racists??

Sitat fra Michael Richards, bedre kjent som “Kramer”

Noe å tenke på for Ola og Kari som er vettskremte for å bli kalt rasist.

De blåøyde ønsker alle et godt nytt år.

En smartere måte å bruke oljepengene

Denne artikkel underbygger Fremskrittspartiets forslag til bruk av oljeformuen.

Fremskrittspartiet, Ja vi er et kulturparti

Følgende artikkel i Aftenposten synes jeg er representativ for vårt kulturelle ståsted.

Galskapen og naiviteten har fritt spillerom i Norge. Og Krekar nyter sin frihet her mens han sprer sitt hat over hele verden ved hjelp av nettet.
-———————————————————————————————-
Sitat:

Norge står i spidsen for menneskerettighed i verden, organisationen Human Rights Watch. Men selv Norge tager alle rettighederne fra en kurdisk mand som hedder Najmuddin Faraj Ahmad kendt som Krekar på 55 år, akademikar og er fra Irak som er bosat i Norge. Han har boet der i 20 år med sin kone og fire børn. I 20 år uden en mindste kriminalitet, ikke en gang en zones bus billet!

Kun fordi manden er Muslim og har et langt skæg og er uinteressant for det kurdiske liberale parti (PUK) i Irak, har Norge frakendt hans norske statsborgerskab, sygesikringsbevis, asyl, og alle hans papirer som har med borgerskab at gøre, i 9 år fra januar 2003. Hvis han bliver syg får han ingen behandling, han må ikke en gang forlade sit hjem til et andet sted.

41 gange blev han indkaldt til retten uden nogle beviser. 9 år frem og tilbage hos retten, har vist sig, at manden er uskyldigt, alle de samlede materialer og dokumenter har ikke bevist noget og mange af dem var falske. Men desværre gælder retfærdighed ikke muslimer.

Kilde:

http://www.befrimuslimerne.com/

STERKE MENINGER, RETT FRA HJERTET

Følges av 158 medlemmer.

En trenger ikke brenne bøker for å ødelegge en kultur. Bare sørg for at mennesker slutter å lese dem. Mer om sonen

Origo STERKE MENINGER, RETT FRA HJERTET er en sone på Origo. Les mer

Innvandringsdebatten i Sverige

Politiker blir en først og fremst for å ta seg av sine egne interesser. En av tingene som gir drivkraft for politikere på venstresiden er maktgleden, og gleden over makt skriver seg ikke så mye fra at man kan tvinge folket til å handle etter ens egne interesser som at man kan tvinge folket til å handle mot sine egne interesser. Trakassering av folket er derfor en viktig kilde til glede for venstresiden

Pat Condell tar ordet. Sterke meninger fra en engelskmann

-————————————————————————————-

Sigurd Skirbekk

Skirbekks fortjeneste er at han drøfter nasjonalstatens innhold og funksjon uhildet av hva mange trendsettere mener man bør mene, og at han underbygger sine slutninger gjennom henvisning til omfattende forskning. Anbefales.

Annonse

Nye bilder